Dragesommer på Sønstegård

I strandkanten ved Sønstegård, en bukt syd på Hvasser, står to små gutter og leker med dragene sine i vinden. I vannkanten like ved, rir to unge menn sine drager på langstrakte bølger som spruter skumskavler i et frådende havgap ytterst i Oslofjorden. Vindstyrke 15m/s – fart 30 knop. Hva skjer med drager og gutter?



I litteraturen må drager bekjempes med list eller åpen kamp. Til vanns er det utstyret og teknikken som gjelder, og mye avhenger visst av vinden ...
- Sloss han der ute, med vinden, eller leker med han vinden? spør jeg Tom Økland som for anledningen kun er nedenom for å se på, mens ribbeina gror under gode vekstforhold på hytta til svigermor …
- Har du skada deg på brettet?
- Neida, jeg var litt uheldig i båt med høy sjø her for leden, var med på en redningsaksjon, og må derfor være litt i ro. Jeg prøvde her om dagen, men det var visst litt tidlig …



- De er tøffe de der, fortsetter Tom, og hinter til guttene som sloss med vinden som han sier. Kiterne.
- Jeg får ikke helt bestemt meg, sier jeg. Sloss de altså? Jeg synes nesten det ser ut som de bare leker - ja nesten som de bare erter eller gjør narr av den.
- Ja, det blir jo et slags samarbeid og, sier Tom, mens jeg får øye på vindsurferne der de kommer i flokk fra Færder fyr. De ligner litt på riddere til hest i vill galopp over hvite skanser, med fargerike seil som lanser.



- Er det vanskelig?, spør jeg med lysten fra sinnet til en fireåring, som, i det jeg reiser meg raskt smuldres bort i smerten av knirkende knær fra en noe over førti år gammel idrettsskrott.
- Jeg driver med vindsurfing, og pleier å ta med guttene mine her. Vindsurfing er blitt en familieaktivitet de senere årene, og passer for folk i alle aldere. For femten år siden var det mange flere her enn nå, et aktivt surfemiljø. Sånn er det ikke nå lenger, vi har litt problemer med rekrutteringen til sporten og det synd for det er så gøy og utstyret har blitt så mye bedre.
- Har vindsurfing blitt en gubbesport kanskje?, spøker jeg litt, de fleste på brett her er jo godt voksne …


Tom Økland

- Nei (ler), du vil finne vindsurfere i alle aldere, men de unge synes kanskje kiting er lettere. Man må være litt mer tålmodig med vindsurfing, for det krever litt mer teknisk, man må rett og slett øve litt mer. Det hender vi drar til Danmark og øver, der har de gode nybegynnerkurs forresten – ved Hvidesande på vestkysten. Ellers er Lardal i Østfold også et egnet sted, både for kite- og vindsurfing. Og jentene gjør det bra, de får det til, de flinke med det meste og arrangerer noen ganger treff i huset bak stranden her.
Men det er ingen jenter å se her i dag.



De dristige unge kiterne temmer sine drager opp mot strandkanten. Størrelsen varierer med bruk, forhold og kroppsvekt, og det finnes hovedsakelig to forskjellige typer: foilkite og tubekite. I en tubekite er det luft i kanalene slik at man enkelt – med en femte line - skal kunne starte på nytt om dragen stuper. Tømmene deres er 30 meter lange liner festet til en 4 liners control bar som man styrer med. Dragene lystrer sine herrers siste vink mens de faller til jorden i all sin prakt.



En gruppe vindsurfere og to kitere møtes til lunsj i det høye gresset. Alle korrekt antrukket: i våte klær, med blå lepper og tenner som hakker seg gjennom pizza’n fra i går. På tross av at jeg ikke passer helt inn i deres pågående fabel, nærmer jeg meg modig med kamera som skyts og skjold.

- Det er egentlig litt for mye kast i vinden i dag for kiting, sier Tobias Eckbo (21) fra Oslo.
- Vi får ikke de høye hoppene i denne vinden.
Sammen med en litt eldre fetter - Joachim Eckbo Juell - har han tatt turen til bukten som har blitt et fast møtested for kitere og vindsurfere på øyene.
- Kiting kan fort bli litt brutalt, sier Joachim - som er vindsurfer. Det er visstnok bare de tøffeste og mest erfarne som tørr å dra ut i denne vinden.

- Du sier vi, er dere med i en klubb dere som møtes her?
- Nei, vi bare treffes på forskjellige steder rundt omkring, sier Peder Aune – også han ung kiter fra Oslo.
- Dere kjenner hverandre da, og avtaler steder hvor det er bra?, antar jeg og nikker etter bekreftelse …
- Nei, vi to møttes først i dag og kjenner hverandre ikke fra før. Det meste av informasjonen henter vi på www.kite.no, sier Peder, der kan du oppdateres på hva som skjer og hvor det skjer.
- Jøss, så mye av aktiviteten i miljøet befinner seg faktisk på nett?
- Ja, det er et forum der hvor du kan ta opp alt som har med kiting å gjøre, supplerer Tobias, og du kan finne brukt utstyr eller noen å sitte på med til forskjellige steder hvis du trenger skyss for å komme deg dit.



- Hva er det som skiller de to grenene Joachim?, om man ser bort fra selve utstyret?
- For å drive med kiting trenger man større areal, og man bør helst være to, slik at man får launcet.
- Launcet?
- Ja, trekt den opp, for letting. Vindsurfing kan man gjøre hvor som helst, og man mestrer utstyret alene. Man er ikke avhengig av store områder. Kite utstyret kan du pakke ned i sekk, og ta med deg på bussen. Det er der kiterne er litt missunnelige på oss vindsurfere, vi har mer utstyr – sier Joachim og skyter ertende latterpiler mot sin yngre fetter.
- Er det ikke sånn at man kan kite på vinteren også?
- Jo, så kiting, til forskjell fra vindsurfing er en helårssport.

- Er utstyret viktig Joachim?
- Ja, vi er nok litt utstyrsfreeker, sier Joakim sjarmerende lett berørt og avslørt.
- Hva koster dette kite-utstyret da?
- Du får pakkeløsninger, og må nok gi omtrent 14-15000 kr. for et bra nytt utstyr, men det er lett å få tak i brukt – nytt brukt som bare er ett år gammelt.
- Bør man forsikre utstyret?
- Jeg har en ekstremsport-forsikring som er en utvidelse av reiseforsikringen. Jeg mista et bredt i forrige uke …
- Ja, jeg så du mista brettet i dag også, men det så ut som det gikk greit å få tak i det. Men du, hadde det ikke vært enklere med en line, slik at du bare kunne dratt det til deg?
- Jo det fins, men de fleste vil ikke ha det.
- Det kan slå tilbake på deg, skyter Joacim inn, og er du uheldig får du brettet i bakhodet eller nakken. Det har vært noen stygge ulykker.


Uffda, tenker jeg og relaterer øyeblikkelig dette til ondskap i legemlig forstand og konkluderer for meg selv at Peder kanskje bruker hjelm enten av kunnskap eller erfaring – noe som i både eventyr og virkelighet ofte er to sider av samme sak og kalles klokskap. Men jeg spør ikke om mer, for Peder lokker dragen sin inn i bilen, og Tobias og Joachim gjør sine seg klare for ny ferd ut mot fyret.



Og om du på himmelen over Sønstegård heretter skulle se små eller store drager som side ved side flyr, så vet du nå at det er gutter og menn med ville dyr på eventyr. Er vi heldige, får vi en vakker dag kanskje også se en prinsesse som flyr til Færder fyr ...



Kilde: Tatt av vinden